4th july!

Etter nesten to uker har inntrykkene fått tid til å roe seg, og jeg er klar for å fortelle om 4 juli. Dagen ble faktisk feiret både 3. og 4. juli, så føler nå at jeg har en viss ekspertise på området.

3. juli ble vi invitert til en av professorene våre som arrangerte et digert selskap med oss og alle sine venner (rettere sagt brødre og søstre) fra moromoner-kirken. Dette med mormonere fortjener en egen fortelling, så sier ikke mer om det nå. Alle hadde med litt mat hver og jeg fikk smake mac&cheese for første gang (skjønner hva som er greien med det nå!). Professoren bor i en liten “by” utenfor Boston, hvor de har bestemt seg for å fyre opp fyrverkeri 3 juli, for da kan alle se det der, i tillegg til å få med seg fyrverkeriet i Boston på selve independence day. For hva er vel bedre enn fyrverkeri to dager på rad?

Dobbel feiring ga dobbel innsikt i hva 4th July handler om, og hvordan menneskene i Boston feirer den. Hvis du noen gang skal til USA for å feire nasjonaldagen deres kommer det her en liten guide: 20180704_131546

  1. På 4th july pynter man seg ikke. Sportstøy er like bra som alt annet. Men du kan gjerne kle deg i flaggets farger!

patriotisk2. Tenk piknikk. På dagen samler du deg gjerne på en gressplen tidlig på dagen for å vente på at fyrverkeriet starter når det blir mørkt.
Pakkeliste: teppe, campingstol, kjølebagg (med eller uten hjul), masse mat og drikke. Og igjen; husk å ikke pynte deg! Sportstøy er a-ok! Hvis du ikke har tepper kan du også bruke presenning.

davnewham

3. Ta gjerne med telt, det er godt å ha i både sol og regn. Sett teltet nærmest mulig scenen for å holde av plassen din, og chill der hele dagen.

DSC_0679

4. Det skjer egentlig ikke noe før det blir mørkt. Hele dagen er en lang piknikk der du holder av plassen din for å ha god utsikt til konsert og fyrverkeri etter solnedgang. Vi hørte rykter om at folk drev og grillet og sånt, men vi turte ikke å gå fra vår perfekte plass i skyggen. Derfor ble det burger, fried dough (frityrstekt deig ja), iskrem og selfølgelig en Coca Cola mens vi spilte monopol i ørten timer.

5. Vær forberedt på en potpurri av patriotisk allsang. Og masse lys i rødt, hvitt og blått.

scene4july

6. …og fyrverkeri. Bare nyt det. Det er helt sykt. Det varer lenger og er utrolig flott.

fyrverkeri4july

7.Til slutt kommer det gjerne konfetti! #massekonfetti

DSC_0710

8. Det er viktig å feire med god venner, det er de som gjør dagen perfekt (snakker nok en gang av erfaring her).

 

Tilbringer gjerne 4th July i USA igjen, men til neste gang skal jeg investere i kjølebagg på hjul. Tror det snart blir det nye #musthave.

 

 

 

Advertisements

Boston er en fin by

Nå har vi kommet oss bedre tilrette og blitt kjent med nabolaget.

Vi har ikke møtt på naborotten flere ganger, og det tar vi som et tegn på at han er like redd for oss som vi er for haen. De vi leier hos bor i etasjen over oss, og vi har funnet ut at mannen der er politimann, så nå føler vi oss ganske trygge i leiligheten.

Arbeidet på labben er i full gang. Vi jobber under “the vascular biology program” som originalt var et program som hadde ekstra fokus på hvordan tumorer tiltrekker seg blodårer når de vokser for å få næring og oksygen. Det er fremdeles mange som jobber med blodårer og lignende, men nå har programmet utviklet seg til å inkludere mye mer. Jeg skal jobbe med et lite enzym som er med å bestemme når cellen kan dele seg, og når den ikke kan det. I de fleste typer kreft deler cellene seg ganske så uregulert, som er grunnen til at vi får en klump. Enzymet mitt heter Antizyme, og er ganske kult. Antizyme hindrer cellen i å dele seg, så vi liker Antizyme. Men det er et lite protein som binder til Antizyme, og når dette binder kan cellen dele seg. I noen kreftformer er dette lille proteinet mutert, som fører til at det alltid binder til Antizyme, og cellen kan derfor vokse og dele seg hele tiden! Så jeg skal være med på å finne ut hvordan vi kan bryte bindingen mellom Antizyme og det lille proteinet. Kanskje det kan bli en ny kreftmedisin? Det hadde vært ganske kult.

cof

Det er mye tid som tilbringes på labben, men jeg elsker det! Har lært meg å gro bakterier og celler. Jeg mater bakterier og setter de i 37 grader for å få de til å vokse godt. Det føles som å ha et par millioner kjæledyr som jeg har ansvar for.

sdrSelv om vi jobber mye har vi fått sett litt av Boston også! I helgen gikk vi inn til sentrum, der vi plutselig befant oss i midten av en stor demonstrasjon mot Trump og politikken han fører langs grensene, spesielt mot Mexico. Mange sinte, frustrerte og engasjerte mennesker. I går tok vi en tur til Cape Cod for å få sol og strand. Jeg er nå litt solbrent og veldig lykkelig.

cofcofdav

Vi snakkes!

Ankomst til Boston

Nå har jeg ankommet Boston sammen med reisefølget mitt Amalie og Silje. Her skal vi tilbringe sommeren sammen og forske på Harvard. Spennende utgangspunkt, litt mer deprimerende start på opplegget.

Velkomsten til nabolaget var en rotte i hagen vår, og en rimelig støyende nabo som feirer 30 årsdag med DJ i hagen. Det er grei bilaktivitet i gaten, og det virker som at høylytte stereoanlegg og åpent vindu gir høy status her i området.

Leiligheten er derimot fin, men terrassen utenfor blir nok neppe brukt i første omgang i skrekken for at rotten skal komme inn.

Jakten på mat ga oss et innblikk i resten av nabolaget. Her lukter det jevnt over hasj og litt søppel. Men det er grei tetthet i gospelhus, kirker og skoler med Guds navn blir nevnt flittig, så det er jo litt betryggende. De fleste butikkene var stengt da vi kom der og på veien hjem begynte det å regne.

Nå er vi tilbake i leiligheten med melk, salat og hummus. Vi gleder oss til å se på amerikansk Netflix og planlegger nå utflukt til Cape Cod i helgen. I morgen skal vi spise frokost på Starbucks, få ID-kort til sykehuset og møte folk på labbene vi skal jobbe på. Med et dårlig utgangspunkt satser vi alt på at dette bare kan gå oppover!

(Jada mamma, jeg er trygg og har det bra altså <3).

Tilbake til plastikktennene

Høsten på tredjekull er kjent som helvetessemesteret, og jeg kjenner det godt på kroppen allerede. Timeplanen inneholder obligatorisk under visning fra 08:00-16:00 hver dag frem til midten av desember. To forelesninger, resten praktisk trening. Etter 16:00 er det om å gjøre og strekke godt på kroppen, spise mat og le litt med de andre i klassen, før turen går videre til lesesalen.

Om noen uker begynner vi med pasienter i røntgen, kariologi og periodonti. Det betyr at jeg kommer til å ta røntgenbilder av, borre hull og fjerne tannstein på ekte mennesker! Nå har vi også begynt med ferdighetstrening i protetikk. I praksis betyr dette at vi pusser til plastikktenner, for å så lage skall av tenner (kroner) som vi setter på toppen. I den ekte klinikken gjør vi dette på pasienter som sitter igjen med tannstubber, og som så gjerne ønsker å kunne tygge mat og smile fint igjen. Protetikk er en veldig presis kunst, og det er snakk om 5-10 graders vinkler, rett, steil, konkav.. fjener du for mye tann eller kommer du borti nabotannen må du begynne på nytt. Hold borren i rett vinkel, bruk speilet når du jobber bak.

Ryktene sier at det er helt normalt å grine i løpet av dette semesteret. La det renne sier de, det er bra for deg. Grin når du trenger det, le mye. Det er nettopp det jeg har gjort. 20160904_132859.jpgTar avtrykk av plastikktennene i plastikkjeven i plastikkhodet mitt.

Denne uken fikk jeg min første knekk. Når jeg blir frustert griner jeg. Jeg antar at det er et resultat av å være yngst i en søskenflokk på seks, der jeg tidlig forstod at grining ofte resulterte i å få viljen min. Nå når jeg har blitt litt eldre er det derimot noe pinlig at jeg ikke klarer å regulere strømmen.

Det hele begynte med at vi skulle pusse til en av fortennene i fantomhodet vårt for å deretter lage en krone, og jeg visste nøyaktig hva jeg skulle gjøre, hadde kontroll. Jeg borte i vei og koste meg stort. Men instruktør etter instruktør underkjente tannen, ba meg om å begynne på nytt. Jeg ble nervøs, mistet kontroll og gjorde alle feil i boken. De rundt meg fikk den godkjent og fortsatte med neste oppgave. Vannkjølingen på borren gjorde speilet umulig å bruke. Jeg klarte ikke å se noe. Mistet kontroll over borren. Til slutt lå det ti ødelagte plastikktenner foran meg, og jeg satt kjempet mot tårene. I morgen blir en bedre dag. Det ble det ikke. Jeg brøyt sammen tre ganger dagen etter, grein foran venner, instruktører og tannteknikere. Var så flau, men klarte ikke å styre meg. Fikk pep-talker, den samme gamle “alle gjør feil i begynnelsen”, og “ikke følg med på hva naboen gjør”. Begynte på nytt, det gikk fremdeles ikke.  Det å vite nøyaktig hva man skal gjøre, men ikke klare det, er så sinnsykt frusterende. På den tredje dagen hadde jeg roet meg ned, fikk uunnværlig hjelp fra venner og instruktører, og klarte meg gjennom det. Prepareringen ble ganske perfekt til slutt, og jeg fikk high-fives fra de rundt meg. I morgen skal jeg lage en krone på toppen av verket. Det skal jeg klare på første forskøk. (Håper jeg.)
20160904_132945.jpgMin første MK-preparering av 21(!!!!)

Det jeg har lært denne uken er at det ikke er noe farlig i å grine mye litt. Det er ikke farlig å feile. Nå vet jeg nøyaktig hvordan man skal pusse til en fortann i protetikk. Vet akkurat hva jeg skal gjøre, og hva som er feil. Jeg har nå blitt ekspert på denne tannen. Jeg har gått gjennom noe vanskelig og frusterende, og neste gang klarer jeg kanskje å takle det hakket bedre. Jeg har heldigvis tre år på å lære meg å ikke grine forann pasienter.

I morgen skal vi sette lokalbedøvelse på hverandre for første gang. Det skal jeg også klare.

20160904_132928.jpg
Har også lært at grining ofte resulteter i dugg på brillene. 

 

Håndhygiene og imaginær karies

I juni hadde vi et krasjkurs i mikrobiologi. Her omga vi oss med stinkende medium, e.coli og stafylokokker for å lære oss hvordan bakterier vokser og hva de gjør på. I tillegg til bakteriene vi ble tildelt på labben fikk vi også teste vår egen bakteriflora, nærmere sagt hånd-, plakk- og spyttbakterier.

Første forsøk ut var test av bakteriekultur på hendene. Først satt vi fingeravtrykk på et vekstmedium. Deretter vasket vi hendene, satt nye fingeravtrykk på nytt medium, spritet hendene og satt enda et avtrykk. Nedenfor ser du resultatet av de tre skålene.

20160614_101532.jpgSer du noen forskjell? Ikke jeg heller. 

Jeg tror at skålen oppe til høyre er før jeg vasket hendene, fordi det er masse forskjellige lugubre bakterier der. I skålene under er det mer uniforme bakterier, men det er rikelig nok av de. Kan noen være så snill å lære meg den hemmelige teknikken bak å sprite hendene fri for bakterier??

I det andre forsøket fikk vi undersøke vekst av ulike bakterier i spyttet vårt. Vi spytter på forskjellige medium som er spesifikke for én spesiell type bakterie. Null vekst betyr null bakterier av den typen i munnhulen. Vekst betyr at denne bakterien finnes i munnhulen. Nedenfor er spyttprøven min på vekstmediet for bakterien lactobacillus, som regnes som en kariesbakterie. Har man denne bakterien i munnen er det noe sannsynlighet for at du også har hull i tennene. Og ja, testen min var positiv.

20160615_095415.jpgDe små, hvite prikkene nederst i mediet er lactobacilluskolonier. 

Jeg begynte så smått å hyperventilere og kaldsvette. Nå var jeg overbevist om at jeg hadde hull i tennene, og å få den diagnosen i et rom fullt av tannlegestudenter føles som en dødsdom. Tennene mine begynte å verke, og når jeg stilte meg foran speilet utstyrt med lommelykt fant jeg en rekke med potensielle kariesflekker.

Heldigvis hadde jeg time hos tannlegen min Frode bare noen dager senere. Innen den tid hadde kariesangrepet mitt spredt seg til alle tannflater i munnen, og flere av tennene måtte nok rotfylles. Da jeg kom inn på tannlegekontoret begynte jeg nesten å unnskylde for mine enorme kariesangrep allerede før jeg hadde satt meg ned i stolen. Frode begynte å pirke, stikke og skrape på tennene mine og tok deretter røntgen. Siden jeg nå har lært meg å analysere røntgenbilder selv hoppet jeg ut av stolen og hang meg over skulderen hans for å se etter mørke flekker. Men der var det null hull, bare en litt delokalisert visdomstann som kanskje presser på jekselen foran.

I ettertid har jeg lest litt mer om bakterien lactobacillus, og det viser seg at den er med i melkesyrebakterieslekten. Jeg lurer derfor på om mitt positive utslag har sammenheng med yoghurten jeg spiste ti minutter før jeg tok testen.

Jeg har altså null hull. Men nå tror jeg at tennene mine har begynt å flytte på seg på grunn av presset fra visdomstannen. Snart ender jeg opp med regulering.

Kvantifisering

Nå er tiden inne for å kvantifisere. Metoden jeg bruker farger spesifikke proteiner i vevet, og kvantifisering betyr å telle hvor mye det er av de ulike proteinene i hver enkelt tumor.  Jeg har nå farget for åtte ulike proteiner på tumorer fra hundre pasienter, så da blir det 800 vev å kvantifisere. #sommerjobben2016.  

Kantifisering FVIII 2

Ovenfor ser du en tumor med farging for Von Willebrand Faktor. Dette proteinet finnes i veggene av blodårer, og når jeg farger for den får jeg brunfarge i alle blodårene som finnes i vevet. Jeg regner ikke med at alle deler min entusiasme for denne metoden, men du må innrømme at det er helt genialt??

Så ved å forstørre bildet ovenfor 10 ganger får jeg dette;Kvantifisering FVIIIOmrådene som er mørkebrune og runde eller ovale er blodårer, og de skal telles. De små, blå flekkene er cellekjerner. 

Ved å forstørre bildet kan jeg derfor telle hvor mange blodårer som finnes i akkurat denne tumoren. Dette gjøres på 100 bilder tilsammen. Tror ikke det blir så mye sollys på meg i sommer.

Nedenfor er en farging for proteinet p53. Normalt sørger p53 for at cellen deler seg riktig og i et kontrollert tempo. I mange krefttyper muteres p53, noe som fører til at cellen blir hyperaktiv og deler seg med liv og lyst, helt ukontrollert. Det kommer derfor kanskje ikke som en stor overraskelse at mutert p53 betyr større og styggere tumor?Kvantifisering p53De brune flekkene er cellekjerner med mutert p53, mens de blå er friske cellekjerner. 

Planen er å bruke et dataprogram til å telle antall positive celler her. Tror ikke hjernen min takler å telle dette manuelt.

Jeg ser for meg at dette blir litt gøy i starten, men når jeg er ferdig med 10 av 100 tumorer antar jeg at jeg kommer til å begynne å kjede meg. Blir spennende å se hvor frustrert jeg blir på en skala fra en til suicidal. Skal holde dere oppdatert.

 

 

Når forskning er skikkelig gøy

… eller ikke.

Noen ganger innebærer forskning å gjøre ting som er skikkelig, skikkelig, skikkelig kjedelige. Tro det eller ei.

For øyeblikket er en av mine viktigste oppgaver i livet (andre pri etter å holde meg selv levende) å gå gjennom bokser med glasslides med cellesnitt, fjerne limrester og fingeravtrykk og sette på en hvit lapp med akkurat den samme informasjonen som står på glasset fra før av.

Jeg 400 glasslides, og etter tre timer er jeg ferdig med 1/6. wp-1466616504330.jpgBoks med slides før. 

Prosess med skraping, tørking og påsetting av lapper. 

wp-1466616500955.jpgEtter. 

Så… ja, det hele virker ganske meningsløst. MEN; for å få et publiserbart resultat må jeg analysere alle cellesnittene, for å analysere alle cellesnittene må jeg ta bilde av de, for å ta bilde av de må jeg ta bort limrester, tørke av fingeravtrykk og sette på en hvit lapp. Så hvis jeg prøver å få litt perspektiv på det er jo dette en sinnsykt viktig jobb, men det er bare så KJEDELIG!

Derfor gjør jeg helst alt annet akkurat nå, som for eksempel å skrive om hvor kjedelig det er på bloggen.