Mitt lille gjennombrudd

I går på labben fikk jeg det jeg vil kalle et lite gjennombrudd. Nei, jeg løste ikke kreftgåten, og jeg fikk ikke et resultat som er verdt å publisere i en artikkel, men jeg er veldig fornøyd likevel.

Kan du huske at jeg fortalte om biomarkørene som jeg leter etter i tumorvevet? Hvis ikke kan du bla deg nedover til innlegget om “e-cadherin og andre stoffer” og lese det. For tiden er oppgaven min å fargelegge spesielle biomarkører i tumorvev. For å fargelegge, tilsetter jeg et fargestoff som bare fester seg til den biomarkøren jeg vil se på, og ingen andre (forhåpentligvis). Flere av fargestoffene jeg nå skal bruke har ikke blitt prøvd ut på denne labben tidligere, noe som betyr at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med de for å få de til å fungere. (Og nei, det er ikke mulig å bare bruke en fargeblyant… 😦 ).

Vi har en generell oppskrift for hvordan en farger tumorvev, og ved å endre ulike steg i oppskriften kan jeg tilpasse den til det fargestoffet jeg bruker. Den biomarkøren jeg prøver å finne for tiden heter Cytokeration 18, men for enkelhets skyld kan vi kalle det Cytia. Så poenget er at vi aldri har sett etter Cytia på labben vår før, og vet derfor ikke hvilke steg vi skal endre for å få henne frem.

Etter å ha brukt uttallige timer på google og pubmed for å lete etter artikler fra andre labber som har jobbet med Cytia før, kom jeg endelig frem til en oppskrift som kanskje ville passe.

Det som er veldig spennende nå er at det tar omtrent 5 timer fra jeg starter et forsøk, til jeg får vite om det fungerer eller ikke. Så der sitter jeg og styrer på i fem timer, i total uvisshet om jeg kommer til å få se Cytia i dag, eller ikke. Svaret får jeg når jeg legger på det siste stoffet. Fungerer det vil jeg få opp en brunfarge. Fungerer det ikke, skjer det ingenting.

På spillelisten min på spotify har jeg en del sanger for Eurovision (ikke døm meg). Mens jeg stod klar til å legge på det siste stoffet, kom sårets sang fra Russland på. Dette er en typisk eurovision-ballade, som bygger seg heftig opp og får deg til å føle deg som en skikkelig vinner. Denne sangen kom altså på, jeg la på det stoffet – og brunfargen dukket opp. Det var et helt fantastisk øyeblikk. Etter uttallige timer med forarbeid og fem timer i uvissthet på labben, fungerte det.

Snapchat-1787991690908722275

Selv om jeg kunne se Cytia, ble hun ikke fremstilt fra sin beste side i alle tumorvevene. I noen var hun selvsagt helt perfekt;

20150828_123437

I noen tumorvev så jeg ikke henne i det hele tatt;

20150828_123736

Mens i andre så det ut til at alle cellene i hele vevet var Cytia, selv om vi vet at de ikke er det;

20150828_123643

Akkurat nå jobber jeg med å forbedre oppskriften, slik at Cytia alltid vises like perfekt som i det første bildet. Hvis resultatet blir bra får dere kanskje se det…

Advertisements

2 thoughts on “Mitt lille gjennombrudd

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s